Meodu-scencum
hwearf geond þæt reced Hæreðes dōhtor:
lufode þā lēode, līð-wǣge bær
hǣlum tō handa.
hwearf geond þæt reced Hæreðes dōhtor:
lufode þā lēode, līð-wǣge bær
hǣlum tō handa.
Beowulf
Sund-wudu þunede,
nō þǣr wēg-flotan wind ofer ȳðum
sīðes getwǣfde; sǣ-genga fōr,
1910 flēat fāmig-heals forð ofer ȳðe,
bunden-stefna ofer brim-strēamas,
þæt hīe Gēata clifu ongitan meahton,
cūðe næssas. Cēol up geþrang,
lyft-geswenced on lande stōd.
1915 Hraðe wæs æt holme hȳð-weard gearo,
sē þe ǣr lange tīd, lēofra manna
fūs, æt faroðe feor wlātode;
sǣlde tō sande sīd-fæðme scip
oncer-bendum fæst, þȳ lǣs hym ȳða þrym
1920 wudu wynsuman forwrecan meahte.
Hēt þā up beran æðelinga gestrēon,
frætwe and fǣt-gold; næs him feor þanon
tō gesēcanne sinces bryttan:
Higelāc Hrēðling þǣr æt hām wunað,
1925 selfa mid gesīðum sǣ-wealle nēah;
bold wæs betlīc, brego-rōf cyning,
hēa on healle, Hygd swīðe geong,
wīs, wēl-þungen, þēah þe wintra lȳt
under burh-locan gebiden hæbbe
1930 Hæreðes dōhtor: næs hīo hnāh swā þēah,
nē tō gnēað gifa Gēata lēodum,
māðm-gestrēona. Mod Þrȳðo wæg,
fremu folces cwēn, firen ondrysne:
nǣnig þæt dorste dēor genēðan
1935 swǣsra gesīða, nefne sin-frēa,
þæt hire an dæges ēagum starede;
ac him wæl-bende weotode tealde,
hand-gewriðene: hraðe seoððan wæs
æfter mund-gripe mēce geþinged,
1940 þæt hit sceaðen-mǣl scȳran mōste,
cwealm-bealu cȳðan. Ne bið swylc cwēnlīc þēaw
idese tō efnanne, þēah þe hīo ǣnlīcu sȳ,
þætte freoðu-webbe fēores onsæce
æfter līge-torne lēofne mannan.
1945 Hūru þæt onhōhsnode Heminges mǣg;
ealo drincende ōðer sǣdan,
þæt hīo lēod-bealewa lǣs gefremede,
inwit-nīða, syððan ǣrest wearð
gyfen gold-hroden geongum cempan,
1950 æðelum dīore, syððan hīo Offan flet
ofer fealone flōd be fæder lāre
sīðe gesōhte, þǣr hīo syððan wēl
in gum-stōle, gōde mǣre,
līf-gesceafta lifigende brēac,
1955 hīold hēah-lufan wið hæleða brego,
ealles mon-cynnes mīne gefrǣge
þone sēlestan bī sǣm twēonum
eormen-cynnes; forþām Offa wæs
geofum and gūðum gār-cēne man,
1960 wīde geweorðod; wīsdōme hēold
ēðel sīnne, þonon Ēomǣr wōc
hæleðum tō helpe, Heminges mǣg,
nefa Gārmundes, nīða cræftig.
XXIX. HIS ARRIVAL. HYGELAC'S RECEPTION.
Gewāt him þā se hearda mid his hond-scole
1965 sylf æfter sande sǣ-wong tredan,
wīde waroðas. Woruld-candel scān,
sigel sūðan fūs: hī sīð drugon,
elne geēodon, tō þæs þe eorla hlēo,
bonan Ongenþēowes burgum on innan,
1970 geongne gūð-cyning gōdne gefrūnon
hringas dǣlan. Higelāce wæs
sīð Bēowulfes snūde gecȳðed,
þæt þǣr on worðig wīgendra hlēo,
lind-gestealla lifigende cwōm,
1975 heaðo-lāces hāl tō hofe gongan.
Hraðe wæs gerȳmed, swā se rīca bebēad,
fēðe-gestum flet innan-weard.
Gesæt þā wið sylfne, sē þā sæcce genæs,
mǣg wið mǣge, syððan man-dryhten
1980 þurh hlēoðor-cwyde holdne gegrētte
mēaglum wordum.
Meodu-scencum
hwearf geond þæt reced Hæreðes dōhtor:
lufode þā lēode, līð-wǣge bær
hǣlum tō handa. Higelāc ongan
1985 sīnne geseldan in sele þām hēan
fægre fricgean, hyne fyrwet bræc,
hwylce Sǣ-Gēata sīðas wǣron:
"Hū lomp ēow on lāde, lēofa Bīowulf,
"þā þū fǣringa feorr gehogodest,
1990 "sæcce sēcean ofer sealt wæter,
"hilde tō Hiorote? Ac þū Hrōðgāre
"wīd-cūðne wēan wihte gebēttest,
"mǣrum þēodne? Ic þæs mōd-ceare
"sorh-wylmum sēað, sīðe ne truwode
1995 "lēofes mannes; ic þē lange bæd,
"þæt þū þone wæl-gǣst wihte ne grētte,
"lēte Sūð-Dene sylfe geweorðan
"gūðe wið Grendel. Gode ic þanc secge,
"þæs þe ic þē gesundne gesēon mōste. "
2000 Bīowulf maðelode, bearn Ecgþīowes:
"Þæt is undyrne, dryhten Higelāc,
"mǣre gemēting monegum fīra,
"hwylc orleg-hwīl uncer Grendles
"wearð on þām wange, þǣr hē worna fela
2005 "Sige-Scildingum sorge gefremede,
"yrmðe tō aldre; ic þæt eal gewræc,
"swā ne gylpan þearf Grendeles māga
"ǣnig ofer eorðan ūht-hlem þone,
"sē þe lengest leofað lāðan cynnes,
2010 "fenne bifongen. Ic þǣr furðum cwōm,
"tō þām hring-sele Hrōðgār grētan:
"sōna mē se mǣra mago Healfdenes,
"syððan hē mōd-sefan mīnne cūðe,
"wið his sylfes sunu setl getǣhte.
2015 "Weorod wæs on wynne; ne seah ic wīdan feorh
"under heofenes hwealf heal-sittendra
"medu-drēam māran. Hwīlum mǣru cwēn,
"friðu-sibb folca flet eall geond-hwearf,
"bǣdde byre geonge; oft hīo bēah-wriðan
2020 "secge sealde, ǣr hīo tō setle gēong.
"Hwīlum for duguðe dōhtor Hrōðgāres
"eorlum on ende ealu-wǣge bær,
"þā ic Frēaware flet-sittende
"nemnan hȳrde, þǣr hīo nægled sinc
2025 "hæleðum sealde: sīo gehāten wæs,
"geong gold-hroden, gladum suna Frōdan;
"hafað þæs geworden wine Scyldinga
"rīces hyrde and þæt rǣd talað,
"þæt hē mid þȳ wīfe wæl-fǣhða dǣl,
2030 "sæcca gesette. Oft nō seldan hwǣr
"æfter lēod-hryre lȳtle hwīle
"bon-gār būgeð, þēah sēo brȳd duge!
XXX. BĒOWULF'S STORY OF THE SLAYINGS.
"Mæg þæs þonne ofþyncan þēoden Heaðobeardna
"and þegna gehwām þāra lēoda,
2035 "þonne hē mid fǣmnan on flett gǣð,
"dryht-bearn Dena duguða biwenede:
"on him gladiað gomelra lāfe
"heard and hring-mǣl, Heaðobeardna gestrēon,
"þenden hīe þām wǣpnum wealdan mōston,
2040 "oð þæt hīe forlǣddan tō þām lind-plegan
"swǣse gesīðas ond hyra sylfra feorh.
"Þonne cwið æt bēore, sē þe bēah gesyhð,
"eald æsc-wiga, sē þe eall geman
"gār-cwealm gumena (him bið grim sefa),
2045 "onginneð geōmor-mōd geongne cempan
"þurh hreðra gehygd higes cunnian,
"wīg-bealu weccean and þæt word ācwyð:
"'Meaht þū, mīn wine, mēce gecnāwan,
"'þone þin fæder tō gefeohte bær
2050 "'under here-grīman hindeman sīðe,
"'dȳre īren, þǣr hyne Dene slōgon,
"'wēoldon wæl-stōwe, syððan wiðer-gyld læg,
"'æfter hæleða hryre, hwate Scyldungas?
"'Nu hēr þāra banena byre nāt-hwylces,
2055 "'frætwum hrēmig on flet gǣð,
"'morðres gylpeð and þone māððum byreð,
"'þone þe þū mid rihte rǣdan sceoldest!
nō þǣr wēg-flotan wind ofer ȳðum
sīðes getwǣfde; sǣ-genga fōr,
1910 flēat fāmig-heals forð ofer ȳðe,
bunden-stefna ofer brim-strēamas,
þæt hīe Gēata clifu ongitan meahton,
cūðe næssas. Cēol up geþrang,
lyft-geswenced on lande stōd.
1915 Hraðe wæs æt holme hȳð-weard gearo,
sē þe ǣr lange tīd, lēofra manna
fūs, æt faroðe feor wlātode;
sǣlde tō sande sīd-fæðme scip
oncer-bendum fæst, þȳ lǣs hym ȳða þrym
1920 wudu wynsuman forwrecan meahte.
Hēt þā up beran æðelinga gestrēon,
frætwe and fǣt-gold; næs him feor þanon
tō gesēcanne sinces bryttan:
Higelāc Hrēðling þǣr æt hām wunað,
1925 selfa mid gesīðum sǣ-wealle nēah;
bold wæs betlīc, brego-rōf cyning,
hēa on healle, Hygd swīðe geong,
wīs, wēl-þungen, þēah þe wintra lȳt
under burh-locan gebiden hæbbe
1930 Hæreðes dōhtor: næs hīo hnāh swā þēah,
nē tō gnēað gifa Gēata lēodum,
māðm-gestrēona. Mod Þrȳðo wæg,
fremu folces cwēn, firen ondrysne:
nǣnig þæt dorste dēor genēðan
1935 swǣsra gesīða, nefne sin-frēa,
þæt hire an dæges ēagum starede;
ac him wæl-bende weotode tealde,
hand-gewriðene: hraðe seoððan wæs
æfter mund-gripe mēce geþinged,
1940 þæt hit sceaðen-mǣl scȳran mōste,
cwealm-bealu cȳðan. Ne bið swylc cwēnlīc þēaw
idese tō efnanne, þēah þe hīo ǣnlīcu sȳ,
þætte freoðu-webbe fēores onsæce
æfter līge-torne lēofne mannan.
1945 Hūru þæt onhōhsnode Heminges mǣg;
ealo drincende ōðer sǣdan,
þæt hīo lēod-bealewa lǣs gefremede,
inwit-nīða, syððan ǣrest wearð
gyfen gold-hroden geongum cempan,
1950 æðelum dīore, syððan hīo Offan flet
ofer fealone flōd be fæder lāre
sīðe gesōhte, þǣr hīo syððan wēl
in gum-stōle, gōde mǣre,
līf-gesceafta lifigende brēac,
1955 hīold hēah-lufan wið hæleða brego,
ealles mon-cynnes mīne gefrǣge
þone sēlestan bī sǣm twēonum
eormen-cynnes; forþām Offa wæs
geofum and gūðum gār-cēne man,
1960 wīde geweorðod; wīsdōme hēold
ēðel sīnne, þonon Ēomǣr wōc
hæleðum tō helpe, Heminges mǣg,
nefa Gārmundes, nīða cræftig.
XXIX. HIS ARRIVAL. HYGELAC'S RECEPTION.
Gewāt him þā se hearda mid his hond-scole
1965 sylf æfter sande sǣ-wong tredan,
wīde waroðas. Woruld-candel scān,
sigel sūðan fūs: hī sīð drugon,
elne geēodon, tō þæs þe eorla hlēo,
bonan Ongenþēowes burgum on innan,
1970 geongne gūð-cyning gōdne gefrūnon
hringas dǣlan. Higelāce wæs
sīð Bēowulfes snūde gecȳðed,
þæt þǣr on worðig wīgendra hlēo,
lind-gestealla lifigende cwōm,
1975 heaðo-lāces hāl tō hofe gongan.
Hraðe wæs gerȳmed, swā se rīca bebēad,
fēðe-gestum flet innan-weard.
Gesæt þā wið sylfne, sē þā sæcce genæs,
mǣg wið mǣge, syððan man-dryhten
1980 þurh hlēoðor-cwyde holdne gegrētte
mēaglum wordum.
Meodu-scencum
hwearf geond þæt reced Hæreðes dōhtor:
lufode þā lēode, līð-wǣge bær
hǣlum tō handa. Higelāc ongan
1985 sīnne geseldan in sele þām hēan
fægre fricgean, hyne fyrwet bræc,
hwylce Sǣ-Gēata sīðas wǣron:
"Hū lomp ēow on lāde, lēofa Bīowulf,
"þā þū fǣringa feorr gehogodest,
1990 "sæcce sēcean ofer sealt wæter,
"hilde tō Hiorote? Ac þū Hrōðgāre
"wīd-cūðne wēan wihte gebēttest,
"mǣrum þēodne? Ic þæs mōd-ceare
"sorh-wylmum sēað, sīðe ne truwode
1995 "lēofes mannes; ic þē lange bæd,
"þæt þū þone wæl-gǣst wihte ne grētte,
"lēte Sūð-Dene sylfe geweorðan
"gūðe wið Grendel. Gode ic þanc secge,
"þæs þe ic þē gesundne gesēon mōste. "
2000 Bīowulf maðelode, bearn Ecgþīowes:
"Þæt is undyrne, dryhten Higelāc,
"mǣre gemēting monegum fīra,
"hwylc orleg-hwīl uncer Grendles
"wearð on þām wange, þǣr hē worna fela
2005 "Sige-Scildingum sorge gefremede,
"yrmðe tō aldre; ic þæt eal gewræc,
"swā ne gylpan þearf Grendeles māga
"ǣnig ofer eorðan ūht-hlem þone,
"sē þe lengest leofað lāðan cynnes,
2010 "fenne bifongen. Ic þǣr furðum cwōm,
"tō þām hring-sele Hrōðgār grētan:
"sōna mē se mǣra mago Healfdenes,
"syððan hē mōd-sefan mīnne cūðe,
"wið his sylfes sunu setl getǣhte.
2015 "Weorod wæs on wynne; ne seah ic wīdan feorh
"under heofenes hwealf heal-sittendra
"medu-drēam māran. Hwīlum mǣru cwēn,
"friðu-sibb folca flet eall geond-hwearf,
"bǣdde byre geonge; oft hīo bēah-wriðan
2020 "secge sealde, ǣr hīo tō setle gēong.
"Hwīlum for duguðe dōhtor Hrōðgāres
"eorlum on ende ealu-wǣge bær,
"þā ic Frēaware flet-sittende
"nemnan hȳrde, þǣr hīo nægled sinc
2025 "hæleðum sealde: sīo gehāten wæs,
"geong gold-hroden, gladum suna Frōdan;
"hafað þæs geworden wine Scyldinga
"rīces hyrde and þæt rǣd talað,
"þæt hē mid þȳ wīfe wæl-fǣhða dǣl,
2030 "sæcca gesette. Oft nō seldan hwǣr
"æfter lēod-hryre lȳtle hwīle
"bon-gār būgeð, þēah sēo brȳd duge!
XXX. BĒOWULF'S STORY OF THE SLAYINGS.
"Mæg þæs þonne ofþyncan þēoden Heaðobeardna
"and þegna gehwām þāra lēoda,
2035 "þonne hē mid fǣmnan on flett gǣð,
"dryht-bearn Dena duguða biwenede:
"on him gladiað gomelra lāfe
"heard and hring-mǣl, Heaðobeardna gestrēon,
"þenden hīe þām wǣpnum wealdan mōston,
2040 "oð þæt hīe forlǣddan tō þām lind-plegan
"swǣse gesīðas ond hyra sylfra feorh.
"Þonne cwið æt bēore, sē þe bēah gesyhð,
"eald æsc-wiga, sē þe eall geman
"gār-cwealm gumena (him bið grim sefa),
2045 "onginneð geōmor-mōd geongne cempan
"þurh hreðra gehygd higes cunnian,
"wīg-bealu weccean and þæt word ācwyð:
"'Meaht þū, mīn wine, mēce gecnāwan,
"'þone þin fæder tō gefeohte bær
2050 "'under here-grīman hindeman sīðe,
"'dȳre īren, þǣr hyne Dene slōgon,
"'wēoldon wæl-stōwe, syððan wiðer-gyld læg,
"'æfter hæleða hryre, hwate Scyldungas?
"'Nu hēr þāra banena byre nāt-hwylces,
2055 "'frætwum hrēmig on flet gǣð,
"'morðres gylpeð and þone māððum byreð,
"'þone þe þū mid rihte rǣdan sceoldest!