Nū is þīnes mægnes blǣd
"āne hwīle; eft sōna bið,
"þæt þec ādl oððe ecg eafoðes getwǣfeð,
1765 "oððe fȳres feng oððe flōdes wylm,
"oððe gripe mēces oððe gāres fliht,
"oððe atol yldo, oððe ēagena bearhtm
"forsiteð and forsworceð; semninga bið,
"þæt þec, dryht-guma, dēað oferswȳðeð.
"āne hwīle; eft sōna bið,
"þæt þec ādl oððe ecg eafoðes getwǣfeð,
1765 "oððe fȳres feng oððe flōdes wylm,
"oððe gripe mēces oððe gāres fliht,
"oððe atol yldo, oððe ēagena bearhtm
"forsiteð and forsworceð; semninga bið,
"þæt þec, dryht-guma, dēað oferswȳðeð.
Beowulf
Blǣd is ārǣred
1705 "geond wīd-wegas, wine mīn Bēowulf,
"þīn ofer þēoda gehwylce. Eal þū hit geþyldum healdest,
"mægen mid mōdes snyttrum. Ic þē sceal mīne gelǣstan
"frēode, swā wit furðum sprǣcon; þū scealt tō frōfre weorðan
"eal lang-twidig lēodum þīnum,
1710 "hæleðum tō helpe. Ne wearð Heremōd swā
"eaforum Ecgwelan, Ār-Scyldingum;
"ne gewēox hē him tō willan, ac tō wæl-fealle
"and tō dēað-cwalum Deniga lēodum;
"brēat bolgen-mōd bēod-genēatas,
1715 "eaxl-gesteallan, oð þæt hē āna hwearf,
"mǣre þēoden. mon-drēamum from:
"þēah þe hine mihtig god mægenes wynnum,
"eafeðum stēpte, ofer ealle men
"forð gefremede, hwæðere him on ferhðe grēow
1720 "brēost-hord blōd-rēow: nallas bēagas geaf
"Denum æfter dōme; drēam-lēas gebād,
"þæt hē þæs gewinnes weorc þrowade,
"lēod-bealo longsum. Þū þē lǣr be þon,
"gum-cyste ongit! ic þis gid be þē
1725 "āwræc wintrum frōd. Wundor is tō secganne,
"hū mihtig god manna cynne
"þurh sīdne sefan snyttru bryttað,
"eard and eorl-scipe, hē āh ealra geweald.
"Hwīlum hē on lufan lǣteð hworfan
1730 "monnes mōd-geþonc mǣran cynnes,
"seleð him on ēðle eorðan wynne,
"tō healdanne hlēo-burh wera,
"gedēð him swā gewealdene worolde dǣlas,
"sīde rīce, þæt hē his selfa ne mæg
1735 "for his un-snyttrum ende geþencean;
"wunað hē on wiste, nō hine wiht dweleð,
"ādl nē yldo, nē him inwit-sorh
"on sefan sweorceð, nē gesacu ōhwǣr,
"ecg-hete ēoweð, ac him eal worold
1740 "wendeð on willan; hē þæt wyrse ne con,
"oð þæt him on innan ofer-hygda dǣl
"weaxeð and wridað, þonne se weard swefeð,
"sāwele hyrde: bið se slǣp tō fæst,
"bisgum gebunden, bona swīðe nēah,
1745 "sē þe of flān-bogan fyrenum scēoteð.
XXVI. THE DISCOURSE IS ENDED. -BĒOWULF PREPARES TO LEAVE.
"Þonne bið on hreðre under helm drepen
"biteran strǣle: him bebeorgan ne con
"wom wundor-bebodum wergan gāstes;
"þinceð him tō lȳtel, þæt hē tō lange hēold,
1750 "gȳtsað grom-hȳdig, nallas on gylp seleð
"fǣtte bēagas and hē þā forð-gesceaft
"forgyteð and forgȳmeð, þæs þe him ǣr god sealde
"wuldres waldend, weorð-mynda dǣl.
"Hit on ende-stæf eft gelimpeð,
1755 "þæt se līc-homa lǣne gedrēoseð,
"fǣge gefealleð; fēhð ōðer tō,
"sē þe unmurnlīce mādmas dǣleð,
"eorles ǣr-gestrēon, egesan ne gȳmeð.
"Bebeorh þē þone bealo-nīð, Bēowulf lēofa,
1760 "secg se betsta, and þē þæt sēlre gecēos,
"ēce rǣdas; oferhȳda ne gȳm,
"mǣre cempa!
Nū is þīnes mægnes blǣd
"āne hwīle; eft sōna bið,
"þæt þec ādl oððe ecg eafoðes getwǣfeð,
1765 "oððe fȳres feng oððe flōdes wylm,
"oððe gripe mēces oððe gāres fliht,
"oððe atol yldo, oððe ēagena bearhtm
"forsiteð and forsworceð; semninga bið,
"þæt þec, dryht-guma, dēað oferswȳðeð.
1770 "Swā ic Hring-Dena hund missēra
"wēold under wolcnum, and hig wigge belēac
"manigum mǣgða geond þysne middan-geard,
"æscum and ecgum, þæt ic mē ǣnigne
"under swegles begong gesacan ne tealde.
1775 "Hwæt! mē þæs on ēðle edwenden cwōm,
"gyrn æfter gomene, seoððan Grendel wearð,
"eald-gewinna, in-genga mīn:
"ic þǣre sōcne singāles wæg
"mōd-ceare micle. Þæs sig metode þanc,
1780 "ēcean drihtne, þæs þe ic on aldre gebād,
"þæt ic on þone hafelan heoro-drēorigne
"ofer eald gewin ēagum starige!
"Gā nū tō setle, symbel-wynne drēoh
"wīgge weorðad: unc sceal worn fela
1785 "māðma gemǣnra, siððan morgen bið. "
Gēat wæs glæd-mōd, gēong sōna tō,
setles nēosan, swā se snottra heht.
Þā wæs eft swā ǣr ellen-rōfum,
flet-sittendum fægere gereorded
1790 nīowan stefne. Niht-helm geswearc
deorc ofer dryht-gumum. Duguð eal ārās;
wolde blonden-feax beddes nēosan,
gamela Scylding. Gēat ungemetes wēl,
rōfne rand-wigan restan lyste:
1795 sōna him sele-þegn sīðes wērgum,
feorran-cundum forð wīsade,
se for andrysnum ealle beweotede
þegnes þearfe, swylce þȳ dōgore
hēaðo-līðende habban scoldon.
1800 Reste hine þā rūm-heort; reced hlīfade
gēap and gold-fāh, gæst inne swæf,
oð þæt hrefn blaca heofones wynne
blīð-heort bodode. Þā cōm beorht sunne
scacan ofer grundas; scaðan ōnetton,
1805 wǣron æðelingas eft tō lēodum
fūse tō farenne, wolde feor þanon
cuma collen-ferhð cēoles nēosan.
Heht þā se hearda Hrunting beran,
sunu Ecglāfes, heht his sweord niman,
1810 lēoflīc īren; sægde him þæs lēanes þanc,
cwæð hē þone gūð-wine gōdne tealde,
wīg-cræftigne, nales wordum lōg
mēces ecge: þæt wæs mōdig secg.
And þā sīð-frome searwum gearwe
1815 wīgend wǣron, ēode weorð Denum
æðeling tō yppan, þǣr se ōðer wæs
hæle hilde-dēor, Hrōðgār grētte.
XXVII.
1705 "geond wīd-wegas, wine mīn Bēowulf,
"þīn ofer þēoda gehwylce. Eal þū hit geþyldum healdest,
"mægen mid mōdes snyttrum. Ic þē sceal mīne gelǣstan
"frēode, swā wit furðum sprǣcon; þū scealt tō frōfre weorðan
"eal lang-twidig lēodum þīnum,
1710 "hæleðum tō helpe. Ne wearð Heremōd swā
"eaforum Ecgwelan, Ār-Scyldingum;
"ne gewēox hē him tō willan, ac tō wæl-fealle
"and tō dēað-cwalum Deniga lēodum;
"brēat bolgen-mōd bēod-genēatas,
1715 "eaxl-gesteallan, oð þæt hē āna hwearf,
"mǣre þēoden. mon-drēamum from:
"þēah þe hine mihtig god mægenes wynnum,
"eafeðum stēpte, ofer ealle men
"forð gefremede, hwæðere him on ferhðe grēow
1720 "brēost-hord blōd-rēow: nallas bēagas geaf
"Denum æfter dōme; drēam-lēas gebād,
"þæt hē þæs gewinnes weorc þrowade,
"lēod-bealo longsum. Þū þē lǣr be þon,
"gum-cyste ongit! ic þis gid be þē
1725 "āwræc wintrum frōd. Wundor is tō secganne,
"hū mihtig god manna cynne
"þurh sīdne sefan snyttru bryttað,
"eard and eorl-scipe, hē āh ealra geweald.
"Hwīlum hē on lufan lǣteð hworfan
1730 "monnes mōd-geþonc mǣran cynnes,
"seleð him on ēðle eorðan wynne,
"tō healdanne hlēo-burh wera,
"gedēð him swā gewealdene worolde dǣlas,
"sīde rīce, þæt hē his selfa ne mæg
1735 "for his un-snyttrum ende geþencean;
"wunað hē on wiste, nō hine wiht dweleð,
"ādl nē yldo, nē him inwit-sorh
"on sefan sweorceð, nē gesacu ōhwǣr,
"ecg-hete ēoweð, ac him eal worold
1740 "wendeð on willan; hē þæt wyrse ne con,
"oð þæt him on innan ofer-hygda dǣl
"weaxeð and wridað, þonne se weard swefeð,
"sāwele hyrde: bið se slǣp tō fæst,
"bisgum gebunden, bona swīðe nēah,
1745 "sē þe of flān-bogan fyrenum scēoteð.
XXVI. THE DISCOURSE IS ENDED. -BĒOWULF PREPARES TO LEAVE.
"Þonne bið on hreðre under helm drepen
"biteran strǣle: him bebeorgan ne con
"wom wundor-bebodum wergan gāstes;
"þinceð him tō lȳtel, þæt hē tō lange hēold,
1750 "gȳtsað grom-hȳdig, nallas on gylp seleð
"fǣtte bēagas and hē þā forð-gesceaft
"forgyteð and forgȳmeð, þæs þe him ǣr god sealde
"wuldres waldend, weorð-mynda dǣl.
"Hit on ende-stæf eft gelimpeð,
1755 "þæt se līc-homa lǣne gedrēoseð,
"fǣge gefealleð; fēhð ōðer tō,
"sē þe unmurnlīce mādmas dǣleð,
"eorles ǣr-gestrēon, egesan ne gȳmeð.
"Bebeorh þē þone bealo-nīð, Bēowulf lēofa,
1760 "secg se betsta, and þē þæt sēlre gecēos,
"ēce rǣdas; oferhȳda ne gȳm,
"mǣre cempa!
Nū is þīnes mægnes blǣd
"āne hwīle; eft sōna bið,
"þæt þec ādl oððe ecg eafoðes getwǣfeð,
1765 "oððe fȳres feng oððe flōdes wylm,
"oððe gripe mēces oððe gāres fliht,
"oððe atol yldo, oððe ēagena bearhtm
"forsiteð and forsworceð; semninga bið,
"þæt þec, dryht-guma, dēað oferswȳðeð.
1770 "Swā ic Hring-Dena hund missēra
"wēold under wolcnum, and hig wigge belēac
"manigum mǣgða geond þysne middan-geard,
"æscum and ecgum, þæt ic mē ǣnigne
"under swegles begong gesacan ne tealde.
1775 "Hwæt! mē þæs on ēðle edwenden cwōm,
"gyrn æfter gomene, seoððan Grendel wearð,
"eald-gewinna, in-genga mīn:
"ic þǣre sōcne singāles wæg
"mōd-ceare micle. Þæs sig metode þanc,
1780 "ēcean drihtne, þæs þe ic on aldre gebād,
"þæt ic on þone hafelan heoro-drēorigne
"ofer eald gewin ēagum starige!
"Gā nū tō setle, symbel-wynne drēoh
"wīgge weorðad: unc sceal worn fela
1785 "māðma gemǣnra, siððan morgen bið. "
Gēat wæs glæd-mōd, gēong sōna tō,
setles nēosan, swā se snottra heht.
Þā wæs eft swā ǣr ellen-rōfum,
flet-sittendum fægere gereorded
1790 nīowan stefne. Niht-helm geswearc
deorc ofer dryht-gumum. Duguð eal ārās;
wolde blonden-feax beddes nēosan,
gamela Scylding. Gēat ungemetes wēl,
rōfne rand-wigan restan lyste:
1795 sōna him sele-þegn sīðes wērgum,
feorran-cundum forð wīsade,
se for andrysnum ealle beweotede
þegnes þearfe, swylce þȳ dōgore
hēaðo-līðende habban scoldon.
1800 Reste hine þā rūm-heort; reced hlīfade
gēap and gold-fāh, gæst inne swæf,
oð þæt hrefn blaca heofones wynne
blīð-heort bodode. Þā cōm beorht sunne
scacan ofer grundas; scaðan ōnetton,
1805 wǣron æðelingas eft tō lēodum
fūse tō farenne, wolde feor þanon
cuma collen-ferhð cēoles nēosan.
Heht þā se hearda Hrunting beran,
sunu Ecglāfes, heht his sweord niman,
1810 lēoflīc īren; sægde him þæs lēanes þanc,
cwæð hē þone gūð-wine gōdne tealde,
wīg-cræftigne, nales wordum lōg
mēces ecge: þæt wæs mōdig secg.
And þā sīð-frome searwum gearwe
1815 wīgend wǣron, ēode weorð Denum
æðeling tō yppan, þǣr se ōðer wæs
hæle hilde-dēor, Hrōðgār grētte.
XXVII.